Helt siden 60-tallet har bluegrass stått Øystein Sundes hjerte nær. Denne interessen resulterte i "Christiania Fusel & Blaagress" i 1968 og har siden ligget som en undertone i de fleste platene hans. Den store drømmen gikk imidlertid ikke i oppfyllelse før Jonas Fjeld inviterte ham over til Nashville i 1988 og det ble planlagt innspilling der borte. Sunde mente at den eneste grunnen til å spille inn i Nashville måtte være å få med seg de beste bluegrass-musikerne som var å få. Jonas Fjeld sørget for det, og dermed var løpet lagt for en av milepelene i Sundes produksjon: "Kjekt å ha". Blandt musikerne finner vi et A-lag av bluegrass-instrumentalister: Marc O'Connor - fele, Bela Fleck - banjo, Jerry Douglas - dobro og Roy Husky Jr. på bass.

Siden det har vært liten tilgang på folk som mestrer dobro, banjo, mandolin og fele på rett vis, har Sunde i mange år klort seg til nødvendige ferdigheter til å kunne spille disse instrumentene selv (untatt fele!), når det har vært nødvendig på plateinnspillinger og show. Idag er dette ikke lenger så maktpåliggende. Han har endelig fått "folk til slikt", for å bruke hans egne ord. Dette har manifestert seg i bandet:

"Meget i sløyd"

Et navn som henspiller på tidligere tiders karakterbøker. Om det så aldri så mørkt ut med "nuggen" i norsk, fransk, tysk, historie, samfunnsfag, religion og heimstadlære, så var trøsten alltid en "meget" i sløyd, noe som forsåvidt gjelder samtlige i bandet. Vi snakker altså om fingerferdige karer i sin beste alder i et trommefritt miljø.

Besetningen anno 2010 er:
Øystein Fosshagen - fele/mandolin
Terje Kinn - banjo/mandolin
Knut Hem - dobro/weissenborne/kahoon
"Knerten" Kamjord - bass

Sunde og Meget i sløyd, anno 2006
Fra venstre: Terje Kinn, Stein Bull-Hansen, Knerten Kamfjord, Øystein Sunde, Øystein Fosshagen og Knut Hem

Familien Sundes luftfukter

Knut Hem

Skilt ved fødselen: